(Dagsavisen 09.03.06) Dagsavisens Kaia Storvik etterlyser en såkalt åpen debatt om AKPs betydning og positive rolle for dagens Norge. Ml-bevegelsen angrep alt og alle fra den oppsto rundt 1965, det året det var så bratt. Siden den tid har bevegelsen fått svar på tiltale hvert eneste år. Sjelden har vel en debatt vært åpnere og grundigere i Norge, hvilket blant annet skyldes ml-ernes ufattelige selvhøytidelighet. Derimot var det aldri noen debatt i ml-bevegelsen. Der ble beslutningene fattet på høyeste hold, altså i Kambodsja, Albania og Kina, og trædd ned over hodet på forblindede norske idealister.
Adolf Hitler bygget ut de tyske motorveiene og konstruerte Folkevognen. Slik kom han til å prege det moderne Europa. Skulle jeg debattere disse nazismens fortrinn, ville jeg neppe valgt Vigrids fører som meddebattant [liten norsk nazi-organisasjon]. Det ville liksom være like interessant som å diskutere AKPs fortrinn med Tron Øgrim og hans arvinger. AKP har selvsagt hatt betydning, som lærepenge. Den lærepengen har Kaia Storvik ikke betalt og derfor er en debatt med henne uinteressant.
Etter at jeg luftet min kjølige analyse av AKP som agent for fremmede makter, fikk jeg så ørene flagret av Tron Øgrim, over en helside i Dagbladet 13.12.00. Han utpekte lille meg og min ”sjuke fantasiverden” som skyteskive i et bredt forsvar av AKPs historiske rolle. Tradisjonen tro rettet han et slag godt under beltestedet da han valgte å henrette ”en jeg skal være snill og ikke navngi”. Det var ikke helt uten skadefryd jeg kunne svare ham under dekknavn, anonymt i Dagbladet, i det tjueførste århundre. En takk til redaktør Forr, som så komikken. Den leksen har Kaia Storvik iallfall lært av AKP. Hun anbefaler meg å søke profesjonell hjelp for mine traumer. Hun anbefaler meg heller å skrive i ”Vi over 60” enn i Dagsavisen. Storvik rubriserer meg blant dem som mener at å gjøre noe annet enn å hate (ml-erne) av hele sitt hjerte hele tiden, er en forbrytelse mot menneskeheten. Kjente toner? Men hun unnlater altså [tradisjonen tro?], kanskje for å være snill, å nevne mitt navn.
Jeg er for ung for det bladet Storvik anbefaler meg. Jeg har annet å gjøre enn å hate historiske spøkelser. Mine traumer har nok andre kilder enn glefsende ml-ere. Det var heldigvis ikke meg de bet. I motsetning til Tron Øgrim er Kaia Storvik og jeg helt uinteressante personer. Men det er relativt interessant at Dagsavisen lar en ansatt medarbeider bruke to helsider på å forsvare den styggeste bevegelsen Norge har sett siden 1945.