Noter og tekster
1. Herodoti Halicarnassei historiae explicato haec est: ut neque ea quae gesta sunt, ex rebus humanis, oblitterentur ex aevo, neque ingentia et admiranda opera vel a Graecis edita vel a barbaris, gloria fraudentur, cum alia, tum vero qua de re isti inter se belligeraverunt. Persarum eximii memorant dissensionum autores extitisse Phoenices, qui a mari quod … Les mer
Κλείω Πρόλογος Ἡροδότου Ἁλικαρνασσέος ἱστορίης ἀπόδεξις ἧδε, ὡς μήτε τὰ γενόμενα ἐξ ἀνθρώπων τῴ χρόνῳ ἐξίτηλα γένεται, μήτε ἔργα μεγάλα τε καὶ θωμαστά, τὰ μὲν Ἕλλησι τὰ δὲ βαρβάροισι ἀποδεχθέντα, ἀκλεᾶ γένηται, τὰ τε ἄλλα καὶ δι᾽ἧν αἰτίην ἐπολέμησαν ἀλλήλοισι. 1. Περσέων μέν νυν οἱ λόγιοι Φοίνικας φασί τῆς αἰτίους γενέσθαι τῆς διαφορῆς. τούτους γὰρ … Les mer
(Arbeiderbladet 03.05.93) Overgrep mot barn er et tema som de siste år har vakt avsky og undring. Debatten om rettspleien i slike saker har delt segi to motstridende fløyer, karakterisert nettopp ved avsky og undring. Skillet mellom fløyene går skarpt mellom den offentlig ansatte ekspertise, som uttrykker avsky, og de øvrige debattanter, som har stilt … Les mer
(Arbeiderbladet 04.05.93) Den offisielle overgrepslæren om misbruk av barn er et sett myter hvis praktiske siktemål er å få avsagt flere dommer. «Barn kan ikke lyve», slagordet jeg kritiserte i går, er en slik myte. Den særegne kompetanse som ekspertisen påberoper seg for utredning og dommeravhør er tema for dagens tekst. Avhør av barn krever – … Les mer
(Arbeiderbladet 06.05.93) Medisinske funn og evidens samlet i terapi er to kilder for bevis i misbrukssaker som overgrepslærens ypperste – dilettantene – utnytter maksimalt. At slike funn gir sikker grunn, er [imidlertid] en myte. Tvetydige halvsannheter som gjelder for noen, men ikke for alle, er overgrepslærens kjennemerke. Tvetydige halvsannheter er også god jord for voksende … Les mer
(Arbeiderbladet 07.05.93) Den svakeste av alle grupper Læren om overgrep mot barn er en tynn liten spire av en vitenskap. Den gror på myter og mørketall, og nærer seg av sterke følelser. Den trenger bedre kår, lys og luft. Antatt overgrepsutsatte barn sies å være den svakeste av alle grupper. Svake er de, og særlig … Les mer
(Arbeiderbladet 11.12.93) Verdens Gang har bidratt til å styrke rettssikkerheten i Norge gjennom sin høye profil i overgrepssaker. Men avisen begår en viktig feil i torsdagens kommentar til en verserende rettssak. Med referanse til såkalte «medisinske funn» skriver Hans Kringstad: «Kontrollundersøkelser av tilfeldige utvalg der det ikke foreligger mistanke, (er) aldri gjennomført i Norge. Det … Les mer
(Arbeiderbladet 09.01.94) Leder for Norsk barnelegeforening, Helge Michalsen, bebreider meg lille julaften mine insinuasjoner i kommentaren «Justismordets anatomi» (Arbeiderbladet 11. desember). Jeg antyder der at J.Jane Gardener, som har manet medisinerne til måtehold i ovegrepsdiagnostisering, neppe ville fått jobb på enkelte av våre større sykehus. Nå er det mitt og manges inntrykk at ekspertene ved … Les mer
(Arbeiderbladet 19.01.94) Aker sykehus nyter stor tillit som nasjonalt kompetansesenter for medisinsk utredning av misbrukte barn. Aker fikk en egen spesialisert avdeling allerede i 1986, som det første av våre sykehus. Det er på Aker kompetansen er utviklet, og det er fra Aker den er spredt til resten av landet. Det er et nært samarbeid … Les mer
(Arbeiderbladet 27.01.94) Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Den anonyme lege jeg angriper i artikkelen Tør Aker tie? (Arbeiderbladet 22. januar) er ikke av sykehuset satt til annet arbeid. Han har selv valgt sitt virkefelt uten påtrykk, og han har ikke beklaget sine grove fagmetodiske feil i en anonym avisartikkel. Dette skriver … Les mer
(Arbeiderbladet 05.03.94) Artikkelen er skrevet en uke før frikjennelsen av Ulf Hammern i Bjugn. Jeg kommer fra teatret. Brødrene Karamasov er et bilde på mannen mellom maktene, den usalige treenighet bestående av Gud, Mennesket og Satan, dømt til samliv i jorderiket. Gud er den yngste, Aljosja, den fryktløse og skyldfrie. Han lar seg ikke krenke og … Les mer
Knut Erik Aagaard (Dagbladet 12.11.96) Er det nå så sikkert at ungdomsvolden skyldes flukten fra landsbygda, fjernsynet, kommersialiseringen og flodbølgen av narkotika? Kanskje det er skolen som har skylden? Riktignok er Norge som forvandlet på 35 år. Men det er ikke utdanningseksplosjonen, strukturrasjonaliseringen, oljerikdommen eller kommunismens fall som sterkest har preget oss. Revolusjonen, den største … Les mer
Knut Erik Aagaard (Dagbladet 18.11.96) Man sier jeg er blitt konservativ. Noe er det vel i det, for jeg forkastet sosialismen 9. november 1989. EU er jeg for, og bosettingen er vel spredt nok som den er, tenker jeg. Mitt syn på kvinnesaken er neppe patent: Før 1960 måtte en familie klare seg på én … Les mer
(Tidens Tegn 8-96. Også trykket i Spesialpedagogikk 5-97) Norske barn, eller bedre, barn i Norge, har rett og plikt til opplæring. Denne opplæringen skal de ha i samsvar med sine evner og forutsetninger. Av disse to lovfestede premisser har man trukket den slutning, som er stadfestet i rettsavgjørelser og stortingsdokumenter, at barn i Norge skal … Les mer
(Dagbladet 25.02.98) Norge var kjønnsdelt. Med abort og prevensjon, utdanning og arbeidsplasser, er kvinnen frigjort. Hun forlot mann og barn for det vidunderligste, for likhet, frihet og brorskap. Familien er død. Dette uomtvistelige fremskritt reiste et problem. Hvem skulle ta seg av barna? Vi har forlenget det offentlige tilsyn fra fødsel til myndighet og fra … Les mer
(Dagbladet 14.03.98) Arbeiderpartiets deputerte Jon Olav Alstad hudfletter tirsdag fortjenstfullt mine apokalyptiske samtidsvisjoner. Mot min fortvilte appell om statlig tvang og regulering knekker han et Columbi egg, det som Svarstad Haugland la i Dagsnytt 18 for noen dager siden: La mannen ta sin tørn ved kjøkkenbenken! Forleng fedrepermisjonen! Vi må hindre at gutter vokser opp … Les mer
(Dagbladet 26.05.98) Volden i det norske samfunnet skal være femdoblet siden 1965. Den åpne, grove vold er alltid et isfjellsfenomen, for den består ikke av isolerte, tragiske enkeltskjebner, uheldige sammentreff av omstendigheter eller utenlandsk påvirkning, og særlig ikke når den øker i takt med andre store samfunnsbevegelser. Volden er strengt nasjonal. Den synlige del av … Les mer
(Dagbladet 28.05.98) Barnet fødes uten grenser og er den perfekte anarkist. Når vi som voksne avfinner oss med en plass i skyggen og respekterer loven, tradisjonen og arbeidsplikten, når vi til slutt dør i stoisk ro, så er det fordi vi har møtt veggen i hele oppveksten. Livet er en eksersis i askese. Når vi … Les mer
(Dagbladet 14.03.99) Da jeg var yngre, lo jeg av Amalie Christie og hennes korstog for god musikk og kultur. Latteren stivnet. De voksnes kultur, foreldrekulturen, virket så overveldende trygg, og måtte da tåle at vi unge hørte noe annet enn Inger Jacobsen, salmer og fiolinspill på hjemme-alene-festene våre. Det tålte den ikke, for ungdomskulturen blir … Les mer
(Dagbladet 29.04.99) Det er umulig å vende tilbake til et tidligere historisk og kulturelt stadium. Restaurasjon er pr. definisjon umulig, for den utvikling som ledet frem til en tilstand, er en annen enn den som presumptivt fører tilbake til den. Når du påpeker negative kulturutviklingstrekk i Norge etter krigen, møter du automatisert og reflektorisk motstand. … Les mer
(Dagbladet 06.02.00) Skolens behandling av enere har om ikke blusset, så iallfall blaffet opp i avisspaltene de siste ukene. Det forblir et blaff, for ordet ener er en bløff. Det er rett nok et faktum at svake elever mottar praktisk talt all individualisert undervisning i Norge og at de flinke elevene er overlatt til seg … Les mer
(Dagbladet 01.03.00) Norsk skole knuges av vitsemakere og bedrevitere som serverer dumme og nedlatende påstander i form av seriøse avisartikler. Slik honoreres mitt innlegg «Enere og store null» (6.2.00) av rektor Marie Thune, som i kraft av sin stilling nødvendigvis vet hva hun snakker om. Vi bedrevitere må slutte å svartmale skolen, hevder hun, for … Les mer
(Dagbladet 19.09.01) Inger Anne Olsen gjør det tindrende klart i sin forbilledlige helside 25 i Aftenposten. Tusenvis av døvblinde norske ungdommer ledes stumt til oppvaskbenken uten å kny. Skolen tar dem ved nesen og Opplæringslova gjelder visst bare for gode nordmenn. Norskfødte minoritetsbarn kan ikke norsk etter endt grunnskole, de dropper videregående og på universitetet … Les mer
(Dagbladet 13.02.02) Nylig leste vi at greske barn bråker mest i klassen. Det går tilbake med de gamle guder, for om kunnskapen har noen, så er de greske. Og det er visst bare greske barn som bråker mer enn norske. Det har vitenskapen vist, og da er det sant. Norske barn kjennetegnes ellers ved at … Les mer
(Dagbladet 17.04.02) Der jeg vokste opp, hadde vi stor respekt for en kamerat som slo ned voksne menn. Ikke minst fordi han også slo ned oss av og til. Han ble siden en aktet borger. I Bergen bor en fjortenåring som slo ned læreren i klasserommet. Han ble utvist fra skolen i 3 – tre … Les mer
Knut Erik Aagaard (Dagbladet 23.10.02) Hundane gøyr, og karavanen går vidare .. Med denne dramatiske sorti tar Jon Hustad et oppgitt farvel med den skoledebatten han effektivt har punktert. Hans bok Skolen som forsvann river klærne av Keiseren. Skolen ligger avkledd tilbake, som en naken nonne grepet in flagranti i all sin syndige prakt, rødmende … Les mer
(Dagbladet 19.02.03). Byer i Belgia kan jo alle lære, skriver Rune Gerhardsen, som om det var en trivialitet. Førstegangsvelgere som forlater skolen uten helt å vite hvor Belgia ligger, uten å kjenne hovedstaden Brussel, stiller med handikap i den tilstundende EU-debatten. Personlig synes jeg de også bør kjenne Antwerpen, som har visse maritime tilknytningspunkter. Mons … Les mer
(Dagsavisen 18.07.2008) Som gammel sekstiåtter, forsker og abonnent på ”Vi over 60” – tre diskvalifiserende meritter – vet jeg at forskningen ikke er fri. Jeg vet ikke om det er noen gamle sekstiåttere på Stortinget lenger, eller om det overhodet er noen så gamle der, men jeg vet at Stortinget lar seg informere av forskere … Les mer
Dette er linker til mine artikler på https://steigan.no/
Forsvart for dr. philos.-graden 06.06.2011
En oversikt med vekt på psykologfaglige utfordringer
(Arbeiderbladet 03.09.91) Tiden har ikke innhentet eller forbigått Mikhail Gorbatsjov, som P. E. Kokkvold skriver kort i sin ellers betimelige leder om H. W. Steinfeld. Gorbatsjov stilte seg i 1985 en oppgave – en umulig oppgave, skulle man tro – og den er i hovedsak fullført i og med at kuppet mislyktes. Hans mål har … Les mer
(Arbeiderbladet 30.03.94) EU er noe stort og annerledes noe, som ligger for langt borte. Denne grunntanken gjennomsyrer den norske EU-motstanden. Fjernt Riktignok ligger Brussel et stykke unna, men avstanden rommes tre ganger inne i Norge. Forvaltningsmessig er avstanden verken lang eller kort. Kommunen styrer lokalt og staten nasjonalt. Dette utmerkede prinsipp suppleres pent ved at … Les mer
(Arbeiderbladet 16.04.94) Jeg føler meg ikke på noen måte truffet av Bengt Calmeyers rosende omtale av mine briljante analyser. Den får stå for hans regning. Kritikken hans, derimot, er jeg helt enig i. Calmeyer knytter 5. april noen kommentarer til mitt essay «Stort, fjernt og fremmed», om fordommer i EU-debatten (Arbeiderbladet 30. mars) og jeg … Les mer
(Arbeiderbladet 19.04.94) Det er ingen hemmelighet. Alle vet det, og mange snakker om det, men ikke så høyt. Hva i all verden skal det bli av Sosialistisk Venstreparti, nå når tiden er ute? SV har nemlig en dyster fremtid. Innenfor EU i skyggen av det seirende Arbeiderparti. Utenfor EU i skyggen av det seirende Senterparti. SV … Les mer
(Arbeiderbladet 27.07.94) Det later til å være full enighet om at verdenssituasjonen er fundamentalt forandret etter Murens fall. Men hvorved egentlig? Nasjonalt har vi sluppet trusselen fra den ytre fiende. Den sovjetinspirerte indre fiende, femtekolonnen, er også borte, skjønt særlig farlig har den knapt vært på mange år. Men hva så? Uten ytre og indre … Les mer
(Arbeiderbladet 30.08.94) Et overveldende flertall blant nordmenn slutter lojalt opp om vår nasjon og vår stat, vårt politiske og økonomiske system, maktens tredeling, det kommunale selvstyre og pluralismen. Vi er en homogen befolkning; den uvilje noen føler mot utlendinger og minoriteter kompenseres rikelig ved ideen om det fargerike fellesskap, som er rotfestet i brede lag. … Les mer
(Arbeiderbladet 16.09.94) Vi leser så ofte om Dyret i Åpenbaringen. I avisene, i EU-debatten. Noen er så fanatiske, forstokkede og komiske at de sammenligner EU-staten med Dyret, leser vi, og de latterliggjør derved hele EU-motstanden med sine fundamentalistiske mørkemannsvisjoner. Vi hare ler av dem. Dyret navngis ikke i Åpenbaringen. Hvilket dyr det er snakk om, … Les mer
(Arbeiderbladet 23.09.94) Sten R. Helland, politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, går i Arbeiderbladet 21.09.94 med rette i rette med Harald Berntsen for bakvaskelser mot statsministeren og meget annet. Men Berntsen er ikke alene om å bakvaske. Anne Enger Lahnstein beskylder Gro for å styre landet ut av selvstendigheten og folkestyret. Statsministeren er likevel snart den eneste … Les mer
Knut Eirik Elvegård (Arbeiderbladet 28.09.94) Me har eit skrikande og lite omtala demokratiunderskot i Noreg. Det vert sagt at me liksom har kommunalt sjølvstyre, men det er ein rein bløff. Norske kommunar har ikkje meir sjølvstyre enn ein stat i USA eller eit middels EU-Iand. Tilleggsdemokrati kallar dei det, når dei kjem dragande med Grunnlova … Les mer
(Arbeiderbladet 08.10.94) Hvorfor er EU-motstanden så sterk i Norge, så engasjert? Hvorfor er Nei til EU en folkebevegelse med en slik mobiliseringskraft? Er det fordi Kristen Nygård er så flink, eller fordi Anne Enger Lahnstein har så høy moral? Eller er det fordi Europa-unionen er et helvete, en udemokratisk og pengesprutende imperialistisk sammensvergelse mot Norge … Les mer
(Arbeiderbladet 19.10.94) Hans Norman Dahl utber seg en nærmere forklaring på min artikkel GRASROTTA 08.10.94. Den følger her: Det er en utbredt oppfatning blant en del ganske kloke at overføringene kommer under press ved et Nei til EU. Og ikke fordi statsministeren vil ha hevn. Ved et JA kan vi basere oss på nasjonale midler, … Les mer
(Arbeiderbladet 11.11.94) Europa-unionen er ikke et demokrati. Det vet vi i grunnen både på NEI-siden og på JA-siden. EU er et konglomerat av små og store land som alltid er uenige, både om små og store saker. I utgangspunktet er de ikke enig om noe, ikke helt iallfall. For å bli enige må de forhandle, … Les mer
(Arbeiderbladet 28.11.94 – den dagen Dovre falt) Siden 1962 har det stått én hellig ku på båsen her i det norske fjøset: Vi er tilbudt å avgjøre Europa-spørsmålet selv, i folkeavstemning. Det var ikke nødvendig, men gjort er gjort. Om vi ikke vet så mye annet, vet vi iallfall dette. Kua skal leve. Det er … Les mer
(Arbeiderbladet 31.01.95) Revolusjon og reform er norske ord for store samfunnsendringer i verden. Men de er verken motsetninger eller alternativer, for de beveger seg på forskjellige plan. Revolusjon er brå, voldelig forvandling av et samfunn. Det finnes bedre måter. Reform er derimot forandring innenfor en gitt formasjon, og reformens motsetning er bakstrev. Men revolusjonens begrepslige … Les mer
Med sin iberisk-indianske kultur, sin koloniale fortid, med diktaturer, fattigdom og folkemord, med sin fortvilelse og sitt håp, er Paraguay et typisk latinamerikansk land. Som nabolandene har også Paraguay sine historiske særegenheter, også det er typisk. Som et særlig tilbakeliggende land med en særlig brutal historie er Paraguay dobbelt typisk. Paraguays historiske særegenheter utgjør nettopp … Les mer
En sann historie i tre dager av Knut Erik Aagaard (08.08.1994) Onsdag Vi sitter i verkstedspatioen til Estéban, som bygger gitarer og paraguayiske harper. Vi er fire: Ola, norsk mester i paraguayisk harpe, Sverre, tusenkunstner, Gloria, paraguayisk danserinne som Sverre giftet seg med i går, og jeg. De er ti: Estéban, hans sønner og kolleger … Les mer
(Arbeiderbladet 17.08.1995) Det norske Storting er som et av disse irriterende små brettspillene som aldri går opp, der det alltid synes å være en brikke for mye. Det er fristende å si, med en aktet forfatter: Slå spillet overende! Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil helst unndra sine fra høye skatter. Men Stortinget sier at de … Les mer
(Arbeiderbladet 11.07.95) Venstre befinner seg for tiden østenfor sol og vestenfor måne, bredt plassert til venstre for SV i overføringspolitikken og til høyre for Høyre i forsvaret av eiendomsretten, under påskudd av å representere sentrum. To motsatt ladede ekstremister er som kjent lik én moderat. Der Feind steht in der Mitte. Senterpartiet retter naturligvis hovedskytset … Les mer
(Arbeiderbladet 08.08.95) Vi vet av erfaring fra det europeiske Grand Prix at det er hyggelig når også taperen tar et poeng. Redaktør Kokkvold avlegger meg lørdag en vennlig visitt, der han velvilligst tildeler meg et slikt, som han rett nok straks tar tilbake, hvorfor jeg herved kvitterer. Per Edgar Kokkvold er prototypen på den gode … Les mer
(Arbeiderbladet 11.11.95) Siden Bjørnsons tid har det utviklet seg et artsmangfold på berget. Dovrefjell har mange og unike arter og sekter. Det blir uryddig i lengden, en alles kamp for tilværelsen, om nisjer og komparative fortrinn. Det går på livet løs og avkastningen er lav. Bra for renen, men leitt for landet. Enn om vi … Les mer
(Et utkast til denne artikkelen ble ved en inkurie trykket i Arbeiderbladet 15.09.95) Carl I. Hagen er – billedlig talt – født og oppvokst, og vil i verste fall ende sine dager utenfor det gode selskap, der han tripper rundt og smiler fårete mens han gjør seg fin for våre ansvarlige politikere. Han er ikke … Les mer
(Arbeiderbladet 02.10.95) Kommunevalget 1995 er en skandale, en nasjonal tragedie, dypt alvorlig. Mange har uttalt seg forhastet, og svært tåpelig. Mange har klokelig unnlatt å uttale seg. Det er meget forståelig, for Kommunevalget 1995 er tungt fordøyelig, og må tygges godt, om det overhodet lar seg svelge. For lenge har vi ignorert dette problemet, sies … Les mer
(Arbeiderbladet 28.09.95) Med unntak av SV står samtlige partier med små nyanser sammen om den norske innvandringspolitikken. Stopp innvandringen er det grunnlaget de står på når de kritiserer andre. Det som skiller litt mellom partiene er synet på flyktninger og asylsøkere, men flyktningene er så få likevel, og det er de allerede innvandrede som uroer … Les mer
(Artikkelen er skrevet 25 08.95, ble ved en inkurie liggende i en skuff i redaksjonen, og derved foreldet) Erling Welle-Strand [mangeårig redaktør av Veiboka] er åpenbart en av dem som fortsatt elsker Amerika. Over en hel side i Arbeiderbladet forteller han den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige lille mannen fra Missouri, den lille … Les mer
Knut Erik Aagaard (Dagbladet 17.04.96) Jeg vil gjerne slå et slag i luften, et slag for borgerlig politikk. Jeg har slikt slag å gjøre. Det er åtte partier på tinget, Snehvit og de syv dverger. Historisk er det ikke lenger behov for «borgerlig samarbeid», den uhellige alliansen mellom bønder og kapitalister som motvekt til arbeiderbevegelsen, … Les mer
(Arbeiderbladet 29.04.96) Hva kommer det av? Carl I. Hagen gjør alt galt, og stiger likevel, eller nettopp derfor, i folkets aktelse. Høyre, derimot, gjør nesten alt riktig, som foreskrevet av ansvarlige redaktører og politikere, og synker sammen over ben som ikke bærer, under tyngden av sin egen viljeløse dannelse. Hagen er utvilsomt en slu rev, … Les mer
(Arbeiderbladet 01.06.96) Ingen naturlov tillater oss å trekke slutninger om fremtiden på grunnlag av historien. Historien er en skrøpelig vitenskap. Samfunnsmessige tendenser har ikke lovs kraft, de endres langsomt eller i brå skift. Historien er samtidens selvforståelse, og hver generasjon blander den på ny, till angenäm styrka och smak. Men historien er likevel vår viktigste … Les mer
(Arbeiderbladet mai 1996) Dagsrevyen er en dårlig nyhetsformidler. Men blant de eterbaserte er Dagsrevyen den beste av de forhåndenværende, så vi holder oss til den. Desto verre at Dagsrevyen til de grader setter tingene på hodet og lar gullkornene sive ut mellom fingrene på seg, i et slapt journalistisk grep. Jeg tenker – selvfølgelig – … Les mer
(Arbeiderbladet 14.06.96) Makten er spredt i Norge, derfor er vi et lykkelig land. Kommunene sysler med sitt, i egne fora. Direktørene selger og sysselsetter, etter beste skjønn og evne. Løssalget dikterer debatten, amerikanerne kulturen, og Hagen viser vei. Selv bestemmer jeg hvor skapet skal stå. My home is my castle. Selv de blotte bare ord … Les mer
(Dagbladet 18.02.97) Den historiske sannhet, sannheten om det forgangne, er alltid et uttrykk for dagens selvforståelse, dagens politiske behov og vår trang til å rettferdiggjøre vår fortid. Hver for seg sier historikerne mye forskjellig og mye interessant. Men summen av norske historikeres samlede innsats finner vi i skolebøkene, et offisielt destillat av nasjonens selvbilde, sett … Les mer
(Tidens Tegn 3-97) Kjære Kristin Clemet. Medløperen er en gestalt vi ikke liker. Medløperen er et æreløst individ som skor seg på andres avskyeligheter, som vender kappen etter vinden og kneler for høystbydende, for ros og smiger. Medløperen er en liten forræder. Han er kanskje et lite menneske, men karakteristikken er et stort ord. Og … Les mer
(Upublisert) Det er et par ting jeg lurer på. Hva som var først og hva som kommer sist, for eksempel. Hva ligger utenfor, lengst ute? Og hva ligger innenfor, innerst inne, mellom de minste ting? Hvorfor er jeg meg, når en datamaskin, eller for den saks skyld et kassaapparat, ikke er seg? Siden jeg selv … Les mer
Fritt etter Albert Camus. Upublisert. En flyktig gjennomlesning av Karl Marx og de tyske ideologer viser at vi egentlig bare opererer med tre historiske epoker. Og blant dem strengt tatt bare med én. I den første tiden, før historien, levet mennesket i naturtilstanden og fulgte sine egne lover. Han tok seg til rette, med makt … Les mer
(Dagbladet 27.07.97) Kristin Clemet har i vinter ført en kampanje for god journalistikk. Hun har sett seg lei på avsløring av politikeres reiseregninger og privatliv. Hun vil heller diskutere de spørsmål som virkelig betyr noe for vår bedømmelse av de folkevalgte. Helt enig. Rett nok skyter hun seg selv i foten med et slag under … Les mer
(Dagbladet 23.09.97) Nå spreller de i garnet. Man sa de ikke ville klare det, men de gjorde det. De gikk rett i fellen. Sentrumsalliansen har viklet seg inn i det garnet Jagland og Hagen la ut. Etter at Stortinget tvang en hel karavane av kameler ned i gapet på Arbeiderpartiets ikke altfor motvillige leder, fant … Les mer
(Dagbladet 26.08.98) Regjeringen spreller nå i garnet, slik noen forutså allerede valgnatten, et garn spent opp av og mellom Jagland og Carl I. Hagen. Enkelte forskere og pressefolk har svelget sentrums selvforklarende blokkuavhengighet, den famøse trekanten, men politikerne på begge fløyer kjenner sin makt, og vet at den tredje dimensjon er sten død inntil neste … Les mer
(Dagbladet 21.06.99) Folkeretten – en konsensusjurisdiksjon basert på et minste felles multiplum av mulige avtaler mellom høyst forskjellige land og regimer – er bedre enn jungelloven, den usminket sterkestes rett. Men folkeretten tåler ingen sammenligning med demokratiske lover vedtatt av representative parlamenter. Rådende folkerett er bare et lite skritt i riktig retning. Et flertall av … Les mer
(Dagbladet 19.07.99) Flykatastrofen [dvs. NATOs bombing] i Jugoslavia har som utilsiktet bivirkning utløst en enestående global debatt om mellomfolkelig samkvem. Aldri så galt, så godt for noe. Under Den kalde krigen var det klare linjer i samfunnsdebatten. Med murens fall er verden atter ny, og vi kjenner den ikke. Det oppdemmede behov for ny forståelse … Les mer
(Dagbladet 01.10.99) En god ektemann har ikke nødvendigvis dametekke. En god politiker har ikke nødvendigvis medietekke. Den som skaper sin tid og trosser motvind, har det demokratiet lever av, styrke og integritet. Vi trenger politikere som står på sitt og vinner støtte for sitt syn, ikke politikere som smisker for velgerne og snur kappen etter … Les mer
(Dagbladet 13.09.00) Menneskesyn er et ord jeg liker veldig dårlig. Det kryr av nasjonalister i Norge, på venstresiden, mot EU, men det ville ikke falle meg inn å sette spørsmålstegn ved menneskesynet deres. I likhet med høyrepartienes ledere er de tilhengere av styre ved lov, representativt demokrati, individets ukrenkelighet og rasenes likeverd. Det humanistiske menneskesyn … Les mer
(Dagbladet 17.11.00) AKP brukte år på å bryte ned direktør Geir Mork i Gyldendal. Selv brukte han år på å bygge seg opp igjen – og da hadde han ikke engang lært noe: Han sitter igjen bare med skammen. Det krever mot å erkjenne års skam og fornedrelse i fremmed tjeneste. Alle vi radikale som … Les mer
(Dagbladet 06.12.00) Norske redaktører er en fin rase. De vil informere, analysere og kommentere, men kan ikke dy seg for å påvirke. Det er vel og bra, men ikke når de alle drar i samme retning. Selv tre år etter at Hagen tok sikte på taburettene, har redaktørene tviholdt på at Hagen skyr makt og … Les mer
Av Otto, et psevdonym avtalt med redaksjonen. Et utkast til denne artikkelen ble ved en inkurie trykket i Dagbladet 16.12.00 Hemmeligholdet i AKP ble og blir drevet ganske langt. Tron Øgrim skriver 13.12.00 en bredsides kronikk mot en meningsmotstander hvis navn han eksplisitt holder hemmelig og som dermed er forhindret fra å svare under eget … Les mer
The Charge of the Light Brigade (Dagbladet 20.11.01) Jeg har i en årrekke mot penger fremført høyst kultivert musikk for mer og mindre kultiverte audienser. Jeg har også skrevet en poetokratisk bok, som riktignok, skjønt den er lest av mange, fortsatt savner sin forlegger. Om mine akkreditiver således aksepteres, kan jeg ubestridelig avkrefte påstanden om … Les mer
(Dagbladet 21.01.02) Ligninger med én ukjent er lette å løse: 4+x=9; x=5. Men når det er flere ukjente og de opphøyes i femte potens, da har vi et problem, vi som stemmer på Arbeiderpartiet. Vi forstår ikke hva som foregår, ikke hvorfor, eller hvordan det skal ende. Den første ukjente er valgresultatet. Hvorfor gjorde Arbeiderpartiet … Les mer
(Dagsavisen 31.02.03) Den verden jeg leser om, er en annen enn den jeg ser. Jeg leser at Irak må avvæpnes fordi Saddam truer verdensfreden og sine naboer med masseødeleggelsesvåpen, fysiske og kjemiske. Irak er også et arnested for den terrorisme som kan ramme oss allerede i dag. Jeg leser om en armé av forskremte utenriksministre … Les mer
Dagsavisen 02.03.06) Kaia Storvik lanserer lørdag et helhjertet forsvar for AKP (m-l). Hennes utgangspunkt er at vi må forstå ml-erne fordi de har betydd så mye for hvordan vi lever i dag. Utgangspunktet er galt. AKP har ikke betydd noe som helst for Norge i dag. Og i den grad partiet har betydd noe, har … Les mer
(Dagsavisen 09.03.06) Dagsavisens Kaia Storvik etterlyser en såkalt åpen debatt om AKPs betydning og positive rolle for dagens Norge. Ml-bevegelsen angrep alt og alle fra den oppsto rundt 1965, det året det var så bratt. Siden den tid har bevegelsen fått svar på tiltale hvert eneste år. Sjelden har vel en debatt vært åpnere og … Les mer
(Dagsavisen 25.01.07) Jeg har alltid vært en sterk tilhenger av det indirekte demokrati. Det er ikke velgerne som styrer, men deres representanter. Representanter kan velges og vrakes. Om vi ser bort fra naturkreftene, som styrer seg selv, og pengemakten, som er underkastet norsk lov, har vi fem maktkilder i Norge: Den lovgivende, utøvende og dømmende … Les mer
(Dagsavisen 27.10.07) Saken er for så vidt klar. Før Yssen-saken måtte Regjeringen ta hensyn til LO. Etter Yssen-saken behøver den ikke ta hensyn til LO lenger. Det blir altså ikke generalstreik med det første. Klok som den er, vil Regjeringen likevel slenge noen ben til sine venner i LO i kommende oppgjør. I samfulle to … Les mer
(02.03.08) Refusert i Dagsavisen. Min første refusjon i dagspressen! Vi har i Norge en offentlighet som (i hovedsak) slutter opp om staten (1814), kommunen (1837), parlamentarismen (1884), landets udelelige integritet (1905) og statens rett til å forsvare det (1940). Ytringsfriheten har ingen pris i Norge, om vi overser den nedadgående kulturspiral og pressens hang til … Les mer
