Dagsavisen 02.03.06) Kaia Storvik lanserer lørdag et helhjertet forsvar for AKP (m-l). Hennes utgangspunkt er at vi må forstå ml-erne fordi de har betydd så mye for hvordan vi lever i dag.
Utgangspunktet er galt. AKP har ikke betydd noe som helst for Norge i dag. Og i den grad partiet har betydd noe, har det vært udelt negativt. AKP sa nei til krigen i Vietnam, og dét skal liksom være en forutsetning for at nordmenn i dag sier nei til krigen i Irak. Motstanden mot Vietnam-krigen var imidlertid en smule eldre enn og videre enn AKP. Motstanden mot Vietnam-krigen ble korrumpert av AKP, som brukte den til egne formål. Dessuten sier ikke alle nei til krigen i Irak. Jeg sier for eksempel ja, skjønt krigen åpenbart kunne vært ført bedre, og helst av flere enn USA. Fritt frem for diktatorer Midtøsten er minst like problematisk som å styrte dem.
Ml-bevegelsen var en viktig faktor for å holde Norge utenfor EU. Tøys og tull. Også den Folkebevegelsen ble misbrukt og svekket av stalinistene til deres egne formål. Dessuten er det ikke opplest og vedtatt at det var eller er en fordel for Norge å si nei. Jeg kjenner mange som mener det motsatte.
Ml-bevegelsen var utspringet for den norske kvinnebevegelsen. Tøys og tull. Utspringet finner vi allerede før Camilla Collett. Den nye norske kvinnebevegelsen ble forsøkt kuppet av ml-erne først da den ble populær. Derimot var det AKP som ga den nye norske kvinnebevegelsen dens nye husmorpreg, med forbud mot skilsmisse [håndhevet innad i partiet]. Takke meg til noen skikkelige rødstrømper av noen nyfeminister med effektive kjerringråd. De har betydd mye for Norge, om de ellers var ganske outrerte. Dessuten var de utspringet, i motsetning til epigonene i AKP.
Ml-bevegelsen fostret mange av dem som er mektige i Norge i dag. Jo takk. Slik nazistene fostret mange av dem som var mektige i Tyskland på femtitallet. Jeg tror at for eksempel Kongen av Groruddalen [Jan Bøhler], som visst er blitt mektig, lærte mer av å gå ut av bevegelsen enn av å gå inn i den. Det samme gjelder Kongen av Husebyskogen, Tom Pape, som også ved stemmetegn viser litt makt av og til.
Overhyppigheten av halvt angrende stalinister i norske redaksjoner er antakelig den eneste varige arven etter AKP. Den er til gjengjeld et demokratisk problem.
”Ved 70-tallets inngang var Norge allerede et godt utviklet demokrati ..”. Mener Storvik 1870-tallet, eller mener hun at demokratiet var noe relativt nytt da AKP ble stiftet? Nok om det: Fordi Norge var demokratisk, var det frivillig å gå inn og ut av akkurat det partiet. Det nytter ikke å gi legge skylden på noen få ledere og et totalitært parti. Har Storvik hørt om massesuggesjon? Har hun hørt om intern partiterror der alle midler er legitime? Har hun hørt om saueflokkmentalitet? Kjenner hun til den utbredte oppfatning at mange tok livet av seg i møtet med partiterroren, og at de selvmordene var toppen av et isfjell av lidelse?
Det er ikke sikkert at noen år i en annen jobb var så farlig, mener Storvik, [og mener partiets proletariseringskampanje]. Det er jo sunt å skifte beite. Man kan gro fast i en jobb, og det kan være fordummende. Kan vi ikke vinne arbeiderklassen for vår sak, får vi heller bli arbeiderklassen og gjøre revolusjon ved stråmann. Det mente AKP. Og vi som har sett briljante akademikere stupe inn på produksjonsbåndet for å ende der, vi syntes ikke det var noe vakkert syn.
På 70-tallet var det mange gøyale folk. Jeg husker selv flere, som Leif Juster, Rolv Wesenlund, Finn Gustavsen og mange andre. Men jeg kan ikke huske å ha sett dem i AKP, med mulig unntak for Tron Øgrim, som jo er et unntaksmenneske. Maken til humørløs og selvhøytidelig gjeng skal du lete lenge etter. AKP-ere var jo innerst inne også en slags mennesker, og det kan vel tenkes de moret seg litt privat, eller i godt bevoktede celler. Det så vi andre lite til, vi som var så heldige at vi ikke lot oss smigre til å gå inn, og derfor slapp å slåss for å komme oss ut.
Norsk venstreside gjorde noen grusomme feilvurderinger. Kaia Storvik ser objektivt på saken fra flere sider. Venstresiden støttet ukritisk Kambodsja, Albania og ledelsen i Kina. Det er det skjære tøv. AKP var ikke norsk venstreside. Den norske venstresiden ville ikke tatt i disse regimene med en ildtang. AKP var en fascistoïd liten fundamentalistisk sekt som ved intern psykologisk partiterror tvang sine medlemmer til å svelge akkurat de tre kamelene. Antakelig på ordre fra Kambodsja, Albania og Kina. AKP er ikke en blomst i knapphullet, men en skamplett på norsk venstreside.
Det er mulig Kaia Storvik forsvarer en plass i Dagsavisen som avviker. Meninger skal jo brytes. Men som bidragsyter til forståelse av norsk samtidshistorie er hun ikke så lite tilslørende og fordummende.