(Dagbladet 13.09.00)
Menneskesyn er et ord jeg liker veldig dårlig. Det kryr av nasjonalister i Norge, på venstresiden, mot EU, men det ville ikke falle meg inn å sette spørsmålstegn ved menneskesynet deres. I likhet med høyrepartienes ledere er de tilhengere av styre ved lov, representativt demokrati, individets ukrenkelighet og rasenes likeverd. Det humanistiske menneskesyn har seiret i Norge, med unntak for noen forvirrede snauskaller og litt uopplyst grums langt nede i folkedypet et sted.
Likevel er det menneskesynet som avgjør hvordan landet styres. Det er menneskesynet som bestemmer at Fremskrittspartiet skal holdes utenfor Regjeringen og Nei til EU, på tross av at det mønstrer en fjerdepart av velgerne. I kraft av sin styrke burde Carl I. Hagen dominere en borgerlig regjering og få vise hva han duger til. Men velgerne kommer ikke tilmakten i Norge, på grunn av menneskesynet. For på tross av sitt humanistiske menneskesyn har norske politikere klart både å skitne til demokratiet vårt og å forkludre regjeringsdannelsen ved å så tvil om menneskesynet til en kollega. Det har de gjort med det sletteste av motiver, nemlig egennytte. Ved å stemple Carl I. Hagen som en paria, ved å påstå at de er bedre mennesker med et bedre menneskesyn, håper de å beholde makten selv. Men norske politikere er ikke bedre mennesker enn meg, mine naboer og Carl I. Hagen. Norske politikere er like smålige, egennyttige, visjonsløse, tafatte, snille og dumme som oss andre. Derfor burde de holde seg for gode til å ta ordet menneskesyn i sin munn.
Denne gangen er det Arbeiderpartiet som taper ved Hagens fremgang. Tidligere har det vært Høyre og andre. Både politikere og redaktører tror at folk strømmer til partier som har en god politikk og kan forklare den godt. Politikerne, med unntak av Hagen, skryter av seg selv når de har medvind. I motgang går de i seg selv og lover å bli flinkere til å kommunisere den gode politikken sin. Men et studium av meningsmålinger og offentlig debatt viser det motsatte. Folk strømmer ikke til gode partier. Folk strømmer fra partier som pressen og politikerne klarer å så tvil om. Hvor de havner er litt tilfeldig. Det er bare ett unntak fra den regelen, og det er Fremskrittspartiet. Carl I. Hagen er immun etter 25 års sjikane.
Våre etablerte politikere, som liksom er mer etablerte enn lederen for landets største parti, Stortingets nestor, vil bekjempe Carl I. Hagen og alt han står for. Det klarer de veldig dårlig. Hvis ditt beste kort er påstanden om at du er et bedre menneske enn motspilleren, da har du en tapende hånd. Den påstanden er så hul at den er gjennomsiktig, og derfor gjennomskues den. De andre partiene har overtatt Hagens flaggsaker. Det ser velgerne. De andre partiene har innført innvandringsstopp, ikke Fremskrittspartiet. Hagen vil samarbeide. Det vil ikke de andre partiene, og det ser velgerne. Som jeg skrev allerede for fire år siden og har gjentatt siden, er det partienes skamløse bekjempelse av Hagen som fører ham til Slottet.
Om partilederne – og redaktørene – hadde behandlet Hagen som et medmenneske og en kollega, og ikke som inkarnasjonen av det stinkende slam, ville de hatt større troverdighet og Hagen ville hatt mindre innflytelse. Som det er, har politikerne og redaktørene null troverdighet og Hagen har full tillit. De har bedt om det, de har spilt ham kortene i hendene, de har en gjøk i redet og seg selv å takke. Fra første stund, og senest siden Kommunevalget i 1995, skulle Hagen hatt makt i pakt med oppslutningen, i takt med fremgangen. Da kunne vi bedømt ham etter politikken, og ikke dømt ham etter uetterrettelige beskyldninger.
Jeg vet ikke hvordan Hagen vil styre landet som statsminister. Kanskje er Fremskrittspartiet blitt et sosialt samvittighetsfullt folkeparti i sentrum. I så fall er ingen skade skjedd. Kanskje vil han kjøre en radikal neoliberalistisk høyrepolitikk. Det bekymrer meg heller ikke, for da vil han tape neste valg og balansen er gjenopprettet. Landet har ryggrad til å tåle sitt eget demokrati, maktvekslingen mellom ulike regimer. Men vår moral tåler ikke at ordet menneskesyn misbrukes av våre fremste representanter.