(Dagbladet 17.11.00) AKP brukte år på å bryte ned direktør Geir Mork i Gyldendal. Selv brukte han år på å bygge seg opp igjen – og da hadde han ikke engang lært noe: Han sitter igjen bare med skammen. Det krever mot å erkjenne års skam og fornedrelse i fremmed tjeneste.
Alle vi radikale som på syttitallet var opprørt over massemord, krig, fattigdom, sult og rasisme, vi ville ut og gjøre verden til et sted å være. Men da måtte verden forandres. Fulle av frelsertrang svirret vi som forvirrede møll rundt tidens glødende små kraftsentre: SF, SUF, KAG, KAF, MAG og KUL. Disse gruppene var – med ett unntak – enten harmløse eller positive. SF ble en katalysator for den kulturrevolusjonen som nødvendigvis måtte følge den sjokkskadde krigsgenerasjonens forbenede og konvensjonalistiske nasjonsbyggeri.
Unntaket var AKP. De arme møll som svirret for nær den flammen, ble brennmerket for livet. Kom du nær AKP, ble du enten støtt bort med hån eller manipulert inn med list og lempe. Var du først inne, var din sjel allerede solgt. Ville du ut igjen, ble alle metoder brukt mot deg og få kom seg ut med løftet hode. Målet på lojalitet var din viljeløse evne til å svelge raske 180 graders linjeskift. Hadde du kritiske spørsmål, om massemord, kanskje, som du var mot, ble det arrangert møter der du ble hjulpet til å øve bot for lojalitetsbrudd og klassesvik. Linjen måtte du i alle fall føre utad, og innover var det ikke rom for diskusjon. Kritikk av partilinjen gikk ikke innover, men oppover til neste ledd, der du raskt ble stoppet. Fikk du støtte i 2. ledd, ble dere stanset i 3.ledd, og ingen kom noensinne så høyt som til edderkoppens rede. Alle var fanget i det samme spinn. Hadde du lest noe om massemord i Dagbladet, ble du fortalt at du tok feil. Det var borgerlig propaganda og du måtte være lojal og ta klassestandpunkt. Klassestandpunktet ga deg valget mellom å svelge alt eller å få partiet på nakken. Det var et vanskelig valg, noe mange skjebner vitner om. Du handlet ikke mot bedre vitende. Du ble tynt til å tro – på løgner.
Dette utspekulerte terrorregimet ble neppe unnfanget i hodene på noen gløgge og selvsikre 17-åringer på Hellerud i 1965, som deretter av egen kraft lammet venstresiden i 15 år.
Organisasjonen, den psykiske terror og politikkens systematiske innhold vitner om import. Det er mer sannsynlig at bevegelsens anonyme generaler – jeg vet ikke hvem de er – tok ordre og opplæring fra fremmede makter, som fikk ødelegge den snille lille radikalismen i et forsvarløst og hyggelig lite land. Det gikk nok en rett linje – den rette linja – fra Mao eller Pol Pot helt ned til den arme Geir Mork, som sitter der med skammen og uthenges av Gerhard Helskog på privat korstog i TV2. Noen gamle ml-ere klarer å ta innover seg det de var med på, ære være dem. Mange klarer det ikke, de er blitt tause og har forsåvidt min forståelse. Noen tar vel fortsatt ordre og gir standardsvar på alle vanskelige spørsmål. La Nils Johan Ringdal skrive AKPs historie på Gyldendal.
Men Gerhard Helskog har jeg ingen forståelse for. Den kampanjen han fører mot tidligere justisminister, påtroppende LO-leder Gerd-LivValla virker politisk motivert. Valla var med i det mikroskopiske KUL, som ifølge Helskog var enda verre enn AKP. Men det var ingen som hyllet massemordere i KUL. Vi var mot alt og alle, inkludert Stalin, Mao og Enver Hoxha. Partidisiplin hadde vi ikke; alle sa det de mente og alle var venner. Noen i KUL mente ulykkeligvis at vi måtte knytte til oss noen ekte arbeidere. De vokser jo ikke på trær, og de vi fant hadde dessverre et uoppgjort forhold til Stalin og andre banditter. Halve KUL gikk derfor ut for å slippe å lefle med stalinistene. Resten, også Valla, ble stående og slukte motstrebende et par kameler i den gode saks navn. Det var naturligvis dumt av henne, men det er av sine feil man lærer. Jeg har aldri hørt Valla si et pent ord om Stalin eller Mao. Hennes største synd må være at hun prøvde å få skikk på en bitte liten del av arbeiderklassen, men den sto ikke til å redde. Gerd-Liv Valla kom inn i politikken som idealist. Nå har hun en jobb å gjøre. La oss velge LO-leder uten å beskylde hverandre for massedrap.Valla drepte ikke to millioner i Kambodsja, hun stjal ingen barn i TV2. Ikke et eneste hår er krummet på grunn av Valla. Men håret reiser seg på hodet mitt når jeg ser journalistikk som går Klassekampen og AKP en høy gang.
(Tillegg 2023: Forfatteren var i år 2000 overbevist om at SUF og AKP var dannet med hjelp av kommunister i fremmede land, som Kina eller Albania. Det var umulig for meg å tro at Tron Øgrim og Pål Steigan skulle ha klart å etablere et strømlinjeformet og velfungerende kommunistisk parti av Stalins tapning i lille Norge, i så ung alder. Etter å ha truffet Pål Steigan i 2016 og siden samarbeidet mye med ham, har jeg revidert mitt syn. Pål har 48 timer i døgnet sitt, selv har jeg bare 12. Med sin arbeidsevne, sin erfaring og sine kunnskaper var han fullt ut i stand til helt alene å skape et parti og en avis. Det er jeg helt overbevist om. I dag redigerer han Steigan Enno, den eneste frodige oasen for intellektuelle fritenkere i Norge).