Bach var en kjekk kar som skrev mye og god musikk. Han ble 65 år og døde etter Den Østerrikske Arvefølgekrig, men før Sjuårskrigen.
Profesjonelle utøvere kan spille Bach etter notene. Vanlig gode notespisere unngår å spille Bach. De foretrekker Mozart, Beethoven og Chopin (for eksempel), for disse tre komponistene undersøker hvor langt man kan strekke ti fingre. De skriver pianistisk, idiomatisk, i motsetning til Bach. De tilpasser sin musikk til det fingre kan prestere. Den tilpasningen endrer musikken, stilen og smaken. Sic transit gloria mundi, men det er også slik verden går videre.
Bach stiller andre krav. Bach stiller krav til musikken, og de kravene må fingrene under tvang oppfylle så godt de kan. Bach stryker ikke en eneste tone av hensyn til fingrene, og føyer ingen til. Det er ikke dem han skriver for. For å spille Bach må du lage deg en fingersetning som gjør musikken spillbar. Det er et stort og lite takknemlig arbeid. En liten Rubik’s cube i nesten hver takt.
Fingersetningene som publiseres her, er ikke de beste, ofte ikke særlig gode engang. Men følger du dem, så kommer du iallfall frem til siste takt i fugen din. Det er svært mange som gir opp før de kommer til den siste takten i fugen sin. Derfor kommer de heller ikke til den neste.
Disse fingersetningene er skrevet for vanlige notespisere som notorisk unngår å spille Bach. De fungerer som en boksåpner for Bach-fuger. Merk at disse fingersetningene er laget for et cembalo. Et piano innebærer i tillegg strengt tatt noen litt andre utfordringer (og fristelser), men dem tar ikke jeg (og faller ikke for .. ).