(Arbeiderbladet mai 1996)
Dagsrevyen er en dårlig nyhetsformidler. Men blant de eterbaserte er Dagsrevyen den beste av de forhåndenværende, så vi holder oss til den. Desto verre at Dagsrevyen til de grader setter tingene på hodet og lar gullkornene sive ut mellom fingrene på seg, i et slapt journalistisk grep.
Jeg tenker – selvfølgelig – på innslaget 19. mai, om tilsetting av D-vitaminer i lettmelken og verdien av solbad. Fordi enkelte grupper – atter er det innvandrerne – verken soler seg eller drikker tran, så har vi et helseproblem: Engelsk syke, den som altså ikke rammer kuer og politikere, men de benskjøre ofrene for norsk helsepolitikk, [innvandrerne]. En liten hake ved det utmerkede forslag er naturligvis at innvandrerne ikke drikker melk, men vann, slik det fremgikk av innslaget. En annen liten hake er jo at vi, her i nord, fra øvrig kompetent hold blir frarådet å sole oss, stikk i strid med Dagsrevyens oppfordring til innvandrerpikene om å kaste klærne [på stranden]. Solstikk kaller jeg det.
Men la de små haker hvile. Den store haken, som unnslapp Dagsrevyens skarpe blikk, er denne: Hvis vi drikker masse deilig fet helmelk slik den strømmer fra norske kyr, så får vi også nok D-vitaminer. Engelsk syke forhindres best ved at vi forbyr lettmelken og deler ut gratis tran ved innvandrerskolene når det regner. Fettproblemet i norsk kosthold er nemlig ikke melken. Fettproblemet i norsk kosthold er pizza og pølser og cola. I stedet for å telle kalorier, veier jeg mine ord: Lettproduktene har én eneste funksjon: De tillater oss å spise enda mer pizza og pølser og cola.
Den fullverdige melken stiger i pris og synker i aktelse, der den står, nederst og innerst til venstre i kjølehyllen, der du må bøye deg for å få fatt i den. Kvalitetsforringet og prisredusert lettmelk prakkes på oss, mens folket for halve prisen i store skarer går over til brus. Det er helsepolitikken som er et helseproblem. Lettproduktene gir mangelsykdommer og falsk trygghet. Offentlige rockemillioner gir hørselskader og kulturelle senvirkninger. Mosjonspolitikken gir slitasjesykdommer og plutselig død. Tilsetningshysteriet og ernæringsopplæringen i skolen gir generell matangst og spiseforstyrrelser. Snart er vi overlevende et splitta folk bestående av pillespisende vegetarianere og rapende burger kings.
Selv stoler jeg blindt og clairvoyant på skolekjøkkenets nitriste Matlære fra femtiårene, enda den er holdt i den vederstyggelige rettskrivningen av 1938. Ét passe mye og passe variert norsk mat, står det i Matlæra, og noe bedre har ikke vært sagt de siste femti år. Les, spis og bli hundre år.