(Arbeiderbladet 27.01.94) Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Den anonyme lege jeg angriper i artikkelen Tør Aker tie? (Arbeiderbladet 22. januar) er ikke av sykehuset satt til annet arbeid. Han har selv valgt sitt virkefelt uten påtrykk, og han har ikke beklaget sine grove fagmetodiske feil i en anonym avisartikkel. Dette skriver Akers administrerende direktør Petter Faye-Lund i Arbeiderbladet 25. januar.
Dagen etter griper den anonyme legen selv ordet, under navnet Helge Michalsen, tidligere leder av den omtalte enhet ved Aker, nå leder for Norsk barnelegeforening. Han bekrefter direktørens opplysninger. Dem tar jeg til etterretning. Michalsen stiller meg tre spørsmål som jeg gjerne vil besvare.
- Hadde jeg andre kilder enn Aftenposten for min beskrivelse av saken? Svaret er nei, det hadde jeg ikke. Min misnøye med rettssikkerhetsbevisstheten til incestekspertene er velkjent og urokket, men disse påstandene var foranlediget av Aftenposten, eller av dr. Erik Kreyberg Normann dersom han er rett sitert.
- Kjente jeg på forhånd den «anonyme avisartikkel»? Nei, det gjorde jeg ikke. Og hvorfor skulle jeg prøve å etterspore en anonym artikkel som sto i en ikke navngitt avis på et ikke nærmere angitt tidspunkt?
- Beklager jeg formen på mitt innlegg? Både nei og ja. Jeg har fortalt Arbeiderbladets lesere hva som står i Aftenposten og trukket noen plausible slutninger derav. Om noen skal beklage, må det være Aftenposten for galt sitat eller Kreyberg Normann for gale opplysninger. Avisen, sykehuset og overlegene har hatt en måned på seg til å dementere en sensasjonell melding. Det er da påfallende at man venter med å dementere helt til noen er gått på limpinnen, så å si? Men ja, jeg beklager formen. Jeg beklager hele debatten, fra min inntreden i mai. Jeg har følt meg forpliktet til å ta ubehaget ved å bidra i en helt nødvendig samfunnsdebatt, med de midler jeg har hatt til rådighet. Jeg vet ting jeg ikke har hatt moral til å holde tett om, så behagelig det enn ville ha vært.
Helge Michalsen har sendt meg en kopi av den «anonyme artikkel», som altså viser seg å være et anonymt intervju med ham, av VG forsynt med overskriften «Jeg har gjort mange feil». Intervjuet er ikke umiddelbart betryggende, og blir nok lest med interesse av dem som har vært utsatt for bevismidler signert Helge Michalsen. Men den angår riktig nok ikke saken (1).
Min skepsis til incestekspertene skyldes primært min erfaring i konkrete enkeltsaker som jeg ikke kan bruke i offentlig debatt. Dernest skyldes min skepsis den type bemerkninger som nærmest hagler fra ekspertisen, og jeg tar forbehold om rett sitat:
Barn er generelt pålitelige, sier Helge Michalsen til Arbeiderbladet den dagen syv fengsles i Bjugn. Jeg tenker påtalemakten og enkelte andre merket seg den bemerkningen. Erik Kreyberg Normann sier i det samme oppsett at han ikke tror påstandene om sex-overgrep i Bjugn skyldes massehysteri eller plantede løgnhistorier. Var det ikke nettopp det man skulle finne ut i det følgende år? For øvrig en interessant kommentar fra den som senere skulle bli Bjugn-sakens fremste legesakkyndige. Under tittelen «Sikre bevis» sier samme Kreyberg Normann 11.2.93 til Arbeiderbladet at forandringer i jomfruhinnen er blant de sikreste tegn. Er det ikke en viss strid om dette? Jeg har aldri opplevd at barnehagebarn lyver, forsikrer Helge Michalsen til Arbeiderbladet 12.1.93. Men det har vi andre.
Her står jeg altså, og kan ikke annet. Jeg beklager at jeg har kolportert Aftenpostens gale opplysninger. Slik har jeg vel bommet på blinken denne gang. Men blinken står der, blank og rund, og venter på neste skudd.
(1) Saken er, i denne lille polemikken, spørsmålet om hvorvidt hr. Michalsen ble fjernet fra sin stilling eller om han sluttet etter eget ønske.