(Arbeiderbladet 19.01.94) Aker sykehus nyter stor tillit som nasjonalt kompetansesenter for medisinsk utredning av misbrukte barn. Aker fikk en egen spesialisert avdeling allerede i 1986, som det første av våre sykehus. Det er på Aker kompetansen er utviklet, og det er fra Aker den er spredt til resten av landet. Det er et nært samarbeid mellom Aker og psykiatrien, barnevernet og politiet, i metodeutvikling, forskning og arbeid med enkeltsaker.
Aker har hatt enorm innflytelse. Aker har levert dokumentasjon i hundrevis av rettssaker. Et anseelig antall fengslede er dømt på beviser furnert av Aker sykehus. Regjeringen og departementene – familie, helse, sosial og justis – stoler på Aker sykehus og legger i stor grad Akers vurderinger til grunn i de offentlige utredninger som vedrører misbruk av barn. Dronningen har besøkt denne avdelingen ved Aker sykehus. Noblesse oblige.
Når alt kommer til alt, er det kanskje ikke så mye noblesse over denne avdelingen likevel. Det brer seg en snikende uro over mulige justismord, rettssikkerhetssvikt, bombastiske og svakt funderte ekspertuttalelser. De anvendte metoder og ideologien bak kritiseres etterhvert fra mange hold, både helsefaglig og juridisk. Riktignok er en del av kritikerne folk hvis vurderingsevne man med rimelighet kan trekke i tvil, fordi de mangler sakkunnskap (allmenne synsere), fordi de har partssympatier (forsvarsadvokater og slektninger for eksempel) eller fordi de er ensporede ekstremister som Jan Brøgger og undertegnede, som jo farer med hets og insinuasjoner, kfr. to debattinnlegg i Arbeiderbladet 23.12.93.
Men om kritikerne kritiseres, så har man likevel denne nagende følelsen av at ett sted ligger en hund begravet. Det er tema for denne artikkel: Hvor ligger hunden, og hva heter den?
«Saken har vært drøftet på sykehuset», sier avdelingsleder Erik Kreyberg Normann til Frostating Lagmannsrett 14. desember 1993, ifølge Aftenposten. «Vedkommende lege har i dag andre arbeidsoppgaver».
Saken er at den legen på Aker som gjennom en femårsperiode har vært «helt sentral i oppbyggingen av ekspertise på dette feltet i Norge», for en tid siden begikk så grove fagmetodiske feil i sin diagnostisering av overgrep at han forkludret rett justis i en rettssak.
Feil han selv skal ha beklaget i en anonym avisartikkel (sic), feil så grove at han er satt til annet arbeid.
Dette er en eksplosiv nyhet. Jeg har ventet en måned på at bomben skulle springe, men det er visst bare meg som leser Aftenposten. De færreste aviser anbringer sprengstoffet så bortgjemt og innpakket at ingen finner det – men Aftenposten klarte det denne gangen. Midt i aftennummeret 15.12.93, mellom to irrelevante underoverskrifter, står det å lese svart på hvitt: at Aker sykehus uten videre desavouerer sin frontfigur på overgrepsfeltet, fordi han truer rettssikkerheten i landet!
Overlege Kreyberg Normann har ikke dementert Aftenpostens gjengivelse av hans uttalelser til Frostating. Aker sykehus har ikke beriktiget overlegens opplysninger. Aker sitter stille som en mus og sier ikke et pip. «Vedkommende lege» har ikke protestert, ikke anonymt engang. Så vi får tro det er sant. Nyheten er av en art som nok interesserer lederen i Stortingets Justiskomite, Lisbeth Holand. Hun bør kanskje ta initiativet til en granskning av denne legens rettslige virksomhet?
Alle de dømte og alle de som har fått sin barnefordeling avgjort på grunnlag av denne legens uttalelser er potensielle ofre for justismord. De bør sporenstreks danne forening, ansette en bedre advokat og sende en kollektiv gjenopptakelsesbegjæring.
Nå vet vi altså hvor hunden ligger begravet, nemlig på Aker sykehus. Men hva heter den? Alle insidere kjenner jo navnet. Men de dømte vet intet og holdes for narr. Det talende spørsmål er derfor dette, om Aker tør tie.