(Arbeiderbladet 11.12.93) Verdens Gang har bidratt til å styrke rettssikkerheten i Norge gjennom sin høye profil i overgrepssaker. Men avisen begår en viktig feil i torsdagens kommentar til en verserende rettssak. Med referanse til såkalte «medisinske funn» skriver Hans Kringstad: «Kontrollundersøkelser av tilfeldige utvalg der det ikke foreligger mistanke, (er) aldri gjennomført i Norge. Det har trolig heller ikke skjedd i utlandet.» (VGs uthevelse). Siden mange rettssaker i Norge står og faller med de medisinske funn, er det all grunn til å påpeke at slike kontrollundersøkelser faktisk publiseres, og stadig oftere, i medisinske standardtidsskrifter. La meg nevnte to: Nancy Kellogg og Juan M. Parra påviser i juni 1991 at 25 prosent av 123 nyfødte piker fremviser linea vestibularis eller partial linea vestibularis, to medisinske fenomener som også assosieres med overgrep, og som i en rettssak kan føre til dom. En av fire piker er altså født slik, ifølge Kellogg og Parra.
Reklamens fru Smith [salige Anna Nicole] minner oss daglig om normalvariasjonen i den kvinnelige anatomi. Den genitalanatomiske normalvariasjon er antakelig like stor, men mindre [synlig og] kjent. Dr. J. Jane Gardener påviser i februar 1992 at en rik flora av «medisinske funn» som jevnlig henføres til overgrep, i virkeligheten representerer normalvariasjonen eller har andre årsaker. Forskjellige slike «avvik» opptrer hos mellom 11 og 44 prosent av barna i Gardeners materiale. De groveste av dem – meg bekjent er de fellende i norsk rett – som for eksempel large hymenal orifices og multiple irregularities forekommer hver for seg hos 11 prosent av 79 piker som ikke er overgrepssuspekte.
Hvis Gardener har rett, skulle man altså gjøre slike grove funn hos mellom 7 og 14 barn [mellom 11 og 44 prosent ] av et helt tilfeldig utvalg på la oss si 61 barn som ingen har forgrepet seg på. Mellom 25 og 30 skulle ifølge Gardener fremvise mindre spesifikke tegn av den typen som her i Norge er «forenlige med overgrep». Det spiller altså en viss rolle om de 7 til 14 er tilfeldig utplukket eller om de er fjernet fra et opprinnelig utvalg på for eksempel 61 barn. Det er da tankevekkende, på bakgrunn av at man i den aktuelle rettssak [i Bjugn] har gjort «klare» medisinske funn på ca 10 av 61 overgrepssuspekte barn? Man har altså funnet [nøyaktig] det man måtte vente å finne ut fra normalvariasjonen.
De to artiklene står i Journal of Pediatrics, det tidsskrift som de fleste norske barneleger orienterer sin faglige ajourføring etter. Hver artikkel er forsynt med en fyldig litteraturliste.
Er det bare VG som holdes utenfor, eller leser ikke norske leger sine egne blader? For det er da vel ingen som har interesse av å snakke lavt om slike interessante tall?
«.. physicians should not be persuaded to overinterpret physical findings for sociolegal purposes nor to make a diagnosis of sexual abuse on the basis of physical examination alone», skriver Gardener, en aktet lege som kanskje ikke ville fått jobb på enkelte av våre større sykehus.
Men om vi ikke kan stole på legene, så har vi jo barna, som ikke kan lyve, og de troskyldige terapeutene deres, som tror alt barna sier og mere til. Det er sannelig beroligende. Jeg må si jeg ser frem til den gransking som Riksadvokaten og andre har tatt til orde for.