(Arbeiderbladet 16.09.94) Vi leser så ofte om Dyret i Åpenbaringen. I avisene, i EU-debatten. Noen er så fanatiske, forstokkede og komiske at de sammenligner EU-staten med Dyret, leser vi, og de latterliggjør derved hele EU-motstanden med sine fundamentalistiske mørkemannsvisjoner. Vi hare ler av dem.
Dyret navngis ikke i Åpenbaringen. Hvilket dyr det er snakk om, åpenbares heller ikke i avisene. Tåpelige argumenter tar vi ikke på alvor. Men det er flere stygge dyr i Bibelens siste bok. Ifølge min barnelærdom, og jeg var som barn svært glad i Åpenbaringen, er akkurat dette dyret [åpenbart] Leviatan, som beskrives mer utførlig i det Gamle Testamentet. Dyret, eller Leviatan, er et symbol, og symboler skal man ta på alvor. Men ikke bokstavelig. Leviatan har ifølge teologene minst tre betydninger, og alle er høyst relevante i EU-debatten.
- Dyret er staten, den store, mektige, tyranniske, som tukter sine borgere. Med denne betydningen skrev Thomas Hobbes sitt hovedverk Leviathan, sin analyse av og hyllest til den absolutte stat.
- Dyret er Egypt, den mektige nabo som truer Guds utvalgte Annerledesland.
- Dyret er Satan, den onde selv, som blir vår bane.
Intet er mer naturlig enn at Nei til EU blåser til kamp mot Dyret i Åpenbaringen:
a) Den føderale EU-staten, gigantisk, egenmektig og udemokratisk – tuftet på Roma-traktaten, Enhetsakten, Maastricht-avtalen og De Fire Friheter vil knuse oss, som Leviatan.
b) EU-staten er som Egypt, den store truende nabo, som er i ferd med å sluke oss, det utvalgte folket i Annerledeslandet.
c) EU-staten er det onde satt i system, A Clockwork Orange, et Satans verk, for å bruke et symbol.
Det er nok ikke de arme åndemanerne påSørlandet som skandaliserer EU-debatten med sin symbolbruk. Det er Nei til EU under Anne Enger Lahnstein som fremmaner den onde Leviatan i Brussel. Akkurat det er ikke noe å le av, for oss som holder en knapp på Satan.