(Arbeiderbladet 16.04.94) Jeg føler meg ikke på noen måte truffet av Bengt Calmeyers rosende omtale av mine briljante analyser. Den får stå for hans regning. Kritikken hans, derimot, er jeg helt enig i. Calmeyer knytter 5. april noen kommentarer til mitt essay «Stort, fjernt og fremmed», om fordommer i EU-debatten (Arbeiderbladet 30. mars) og jeg istemmer kritikken med det forbehold at den synes å ramme en liten stråmann som Calmeyer eller jeg må ha smuglet inn mellom linjene.
Urkraften i EU-motstanden – den nasjonale – den er, som Calmeyer antyder, gammel som alle haugene, og det er nok riktig at SME [Sosialdemokrater mot EU] mer enn andre på samme marked er opptatt av sosialdemokratisk styringsmonn. At [den notoriske russiske politikeren] Sjirinovskij skulle være en avlegger av Senterpartiet eller omvendt, er naturlig vis tøv, der må jeg gi Calmeyer rett. Også når det gjelder politisk overvåking av meningsmotstandere er jeg på linje med Calmeyer, det er og blir en uting.
Selv om Bengt Calmeyer ikke er helt fornøyd med mine diagnostiske ferdigheter, så skal jeg på min side avholde meg fra å kritisere en ordets mann – av alle – for ikke å kunne lese en tekst. Jeg skal i stedet ytterligere bestrebe meg på å skrive klart og tydelig. Det kommer nemlig mer.
Les mer: 003 Psykologi og lesevansker